Kjære Ester, du som er mamman til Lena, min gode venninne og forlover.
Glad for at jeg fikk kjenne deg i flere år.
Vi var så heldige å få besøke dere i huset i Vadsø og på hytta deres, en flott varm august for noen år siden, fantastisk tur, takk for gjestfriheten.
Du har besøkt oss i Bærum når du var hos Lena, og vi har møttes flere ganger hos henne.
Heldig som også mange ganger fikk smake din 'gule kake' vil savne din koselige blomster på FB.
Hvil i fred, klem mette irene
Takk for godt mangeårig vennskap. ️❤️
Kjære Ester
Mange har spurt om å få se/høre minnetalen til mamma igjen da det var litt utfordrende å få med seg alt på overføringen. Vi syns alle den var veldig fin og beskrivende, så vi legger den ut her så kan alle som vil lese den <3
Den er i 4 deler da det ikke gikk å legge hele på et innlegg.
Minnetale del 1/4
Ester Halvari (f. Bomban) ble født 26.02.1949 i Bergeby i Nesseby kommune, hun døde 19.04.2020 kl 06.18 på Kirkenes sykehus.
Hun hadde 3 halvbrødre og 2 brødre og hun vokste opp sammen med de 2 siste, Helmer og Svein. De vokste opp i Bergeby i et flerspråklig hjem der barna spesielt anvendte norsk og samisk om hverandre, noe de har fortsatt med i voksen alder. I barndomshjemmet var det husdyrhold og fiske som var del av hverdagen. De hadde kyr, sau og høns, og far Kristian fisket. Barna måtte flittig bidra med slåttearbeid, husdyrhold, bærplukking og ved-teig og ble en fin og sammensveiset gjeng.
Ester gikk barneskolen på Nesseby skole og ungdomsskolen i Seida i Tana. Etter ungdomsskolen reiste hun til Vardø for å arbeide i butikk. I 1967 traff hun en flott kar fra Indre Kiberg, Roger, og i 1970 flyttet de sammen til Tana hvor Ester jobbet på butikk også der. Hun var deretter et år kontormedarbeider i forsvaret på Tanahus.
I 1973 flyttet Ester og Roger til Nesseby og hun ble kontormedarbeider i kommunen. I Nesseby var prosten så streng at Ester og Roger ikke hadde noe annet valg enn å gifte seg i 1973, på kontoret hos prost Kvammen. I 1975 ble Lena født og i 1978 Mona. Familien flyttet til Vadsø i 1982. Samme året begynte Ester å jobbe på Øst-Finnmark Sparebank. Der arbeidet hun i 14 år før hun fikk sluttpakke. Denne anledningen brukte hun til å ta videregående skole i godt voksen alder, og ble etter hvert leder i frivillighetssentralen i Vadsø, der hun jobbet med stor glede helt til hun gikk av med pensjon.
Minnetale del 2/4
Ester fikk gleden av å bli bestemor til to gutter, Steinar i 2000 og Jakob i 2011.
Steinar ble født i Brisbane i Australia, og Ester reiste sammen med sin bror Helmer for å besøke sin datter og sitt første barnebarn bare måneder etter Steinars fødsel. Hun reiste mye til Oslo og var bestemor i Steinars oppvekst. Ofte når Lena skulle på studiesamlinger eller jobbreiser, så tok hun gjerne turen ned til Oslo. Steinar fikk bestemor-tid og Lena fikk ofte bonus i form av flunkende ren leilighet og fryser full av hjemmebakts. Bestemor og Steinar hadde et nært forhold. Steinar fikk som regel selv bestemme både når han skulle ha middag og hva han skulle ha til middag, og det var ofte pannekaker eller vafler til kvelds, akkurat sånn som det skal være med bestemor. Steinar var også flink til å ta bestemor med på T-Banen til Bekkestua og til sentrum slik at de kunne shoppe litt.
I 2011 ble Ester bestemor til Jakob. Mona og Kolbjørn hadde da flyttet hjem til Vadsø igjen etter flere år borte, til stor glede for familiene i Vadsø. Jakob var også svært glad i bestemor. Ester likte å ha han på overnatting, og hun likte veldig godt å hente han i barnehage og skole og levere han der igjen om morgenen etter. Hun passet ham så gjerne når det var behov. Gleden var spesielt stor når bestemor og bestefar tok turen til hytta på dagstur, på ski eller til fots avhengig av sesong. Jakob likte å gå i møte eller følge bestemor et stykke på vei når hun startet på hjemturen. Bestemor hadde bestandig med seg egen matpakke på tur. Ofte kom det en tørkerull og et ekstra hjembakt brød til tross for at vi hadde nok av det meste. Bestemor passet alltid på at
Jakob og Steinar hadde det de trengte enten det var klær, sko eller lommepenger.
I fjor vår reiste Ester sammen med Lena, Steinar, Mona og Jakob til Stockholm og Kalmar, 70-årsdagsgaven til henne fra Roger, barn og barnebarn. Det ble en veldig fin tur, og de er så glade for at de kunne ta henne med på denne turen.
Ester hadde også stor nest-kjærlighet for sine brødre, og var alltid veldig opptatt av at de skulle ha det vel. Turen gikk ofte til Nesseby og Varangerbotn på besøk, og hun passet nok helt fra barndommen til godt ut i voksen alder at de gjorde det som burde gjøres. Denne nest-kjærligheten var veldig gjensidig, og de hadde mange morsomme og gode stunder sammen.
Minnetale del 3/4
Ester var svært sosialt engasjert og var mye med i, og hadde lederverv i, frivillig arbeid. Blant annet var hun i Nesseby flere år leder for det lokale helselaget. Og den siste delen av sin yrkesaktive tid var hun en ivrig og strukturert pådriver og leder for frivillighetssentralen i Vadsø. Også etter at hun pensjonerte seg engasjerte hun seg videre som frivillig i arbeidet. Hun likte veldig godt å bidra til fellesskapet i lokalsamfunnet, og som pensjonist bidra hun også ved å kurse seg som vitnestøtte for å kunne hjelpe andre mennesker i sårbare og vanskelige situasjoner.
Hun var en ivrig turgåer både til beins og på ski. Hun var glad i naturen og var også en ivrig bærplukker. Hun tok ofte initiativ til å få med venninnene på tur. Hun var flink til å skape samhold i vennenettverkene sine. Hun hadde mange venner blant annet i Nesseby og Vadsø. De reiste ofte på hytteturer og hadde felles middager, og til og med til det store utland var de på reise sammen en gang iblant.
Ester var glad i strikke og hun strikket sokker til mange, både til familie og venner, døtres venner, og døtres venners barn. Til «Myrkroken-jentene» og alle deres barn igjen. Store og små. Alltid så glad i å gi til andre, skape glede for andre.
Hun var nøye med at ting skulle være på stell. Hun hadde nok mer orden på det aller meste enn de fleste andre av oss. Hun likte å ha orden rundt seg, til stor fordel for alle de andre hun visste alltid hvor saker og ting var, og visste hun det ikke så var det nok Roger som hadde flyttet på det Ester var en veldig fin kone for Roger. De hadde det godt sammen og Roger kommer til å savne hennes ivaretakende vesen, de gode stundene og hverdagen sammen med henne.
Ester var glad i blomster og planter både inne og utenfor huset, og hun likte å stelle med de. De som var mye innom vet at trappen alltid var pyntet med blomster, og på Facebook var det for det meste blomsterbilder som ble lagt ut.
Minnetale del 4/4
Hun var mye for familien, blant annet også familiens malermester når hus og hytter skulle males og beises. Hun var samtidig livredd for innsekter, og da hytta i Pasvik skulle males en sommer for lenge siden, midt i den verste kleggtida, ble det litt utfordringer. Roger hadde handlet inn nok beis til å beise hytta 1,5 ganger, men hver gang det kom en klegg ble det til at hun veivet den vekk med malerkosten og malinga for alle veier. Det endte med at bare 3 vegger ble malt, Ester var etter dette ferdig med å tilbringe noe særlig tid på den hytta og den siste veggen er fortsatt umalt.
I ferier og helger likte hun å være på hytta i Komagvær og Bergeby, men da med annet formål enn maling. De aller fleste sommerferier ble tilbragt der, og familien minnes både dette og Ester med stor glede og takknemlighet.
Den siste året var Ester syk, til stor sorg for alle. Hun viste en beundringsverdig mental styrke og ro midt i det hele og hun var så glad for alle venner og familie som var så flittig på besøk gjennom hele hennes sykdomsperiode.
De siste dagene ble tilbragt på Kirkenes sykehus sammen med Roger, Lena, Mona og Steinar. Hun var så glad for at de alle var der, og smilte og fikk ro hver morgen når alle var samlet igjen. Selv disse dager sa hun at hun ikke var redd eller bekymret, men veldig sliten og utmattet. De hadde noen gode samtaler med henne og passet på henne. Mona var sammen med henne, holdt henne og snakket med henne da hun sovnet inn tidlig søndag morgen.
Hennes mot og nest-kjærlighet vil familien ta med seg videre som styrke og glede.
Vi lyser fred over Esters lyse minne!
Selv om vi i venninnegjengen skjønte at Ester var så syk, så kom budskapet om at hun hadde gått bort, overraskende på oss alle.
Vi var en sammensveiset gjeng som fikk oppleve klubbkvelder hos hverandre, utenlandsreiser, hytteturer, konserter og t.o.m. en hurtigrutetur fra Vadsø til Kirkenes. Denne turen ble litt spesiell. Ester, som alltid var i rute og hadde kontrollen, forsov seg denne morgenen. Vi fikk tryglet mannskapet om å utsette avgangen, fordi vi manglet én. Roger kjørte henne i full firsprang til båten, og han fikk beskjed av Ester om å kjøre fortere. Men, Roger, som er en sindig og rolig mann, sa bare: "Da kan jeg miste sertifikatet", hvorpå Ester svarte: "Det gjør ingenting!" Ester kom med båten, og hennes måte å fremstille hendelsene på, var gull verdt.
Ester bidro med å spre humor med sitt gode humør.
Det vil bli rart å gå videre uten vår kjære venninne. Det kommer til å være en plass som står tom.
Vi vil savne Ester, som var rettferdig, snill, omtenksom, gavmild, hjelpsom og kunne samtidig sette ting på plass - hvis det var behov for det.
Våre tanker går til Roger, som har mistet en verdifull og trygg kone, som styrte skuta sammen med han.
Lena og Mona har mistet sin mamma, og vi vet at hun elsket dem og sine to barnebarn høyt over alt på jord.
Vi lyser fred over Ester's minne.
Jenny, Britt J., Inger, Berit, Elna og Britt Sylvia.
Takk for mange fine minner. Du var et godt og varmt medmenneske og venn. Vi vil savne deg.
Takk for gode minner, hvil i fred.
Det var fint å kunne følge Esters begravelse digitalt. Jeg ble godt kjent med henne da vi begge i voksen alder ble kjent på Vadsø videregående skole. Det var alltid godt å møte henne - det var alltid humor i blikket og i samtalen. Hvil i fred kjære Ester.
Hvil i fred kjære Ester
Takk kjære Ester for alle gode minner fra arbeidet på Frivilligsentralen , og for all den gode hjelpa du har gitt meg , og for koselige kaffebesøk hvor samtalene alltid var gode og givende. Og gode minner lever ! Takk og farvel.
Takk for gode minner, kjære Ester! Helt fra skoletiden i Nesseby og alle treffene hver gang jeg i voksen alder kom nordover. Du var et flott, varmt og inkluderende menneske. Hvil i fred .
Takk for alle gode minner Hvil i fred.
Takk for at jeg fikk være din venninne ️
Kjære kusine, takk for gode minner gjennom livet vårt, savner dæ
Hvil i fred, kjære søster
Gode, kreative og hjelpsomme Ester, min eneste svigerinne. Du forlot oss så altfor tidlig og vi skal leve videre med de gode minnene vi har. Jeg unner deg hvilen ️
Jeg vil huske deg for alle de fine turene vi har hatt, både lange dagsturer Sommerstid til 345 og Fossen i Storelvdalen, og de korte turene. Likeså skiturene. Hvil i fred.