Hvil i fred
Leila Mariell Harila (1994–2019) har gått bort brått. Ho var nestleiar i Studentmållaget i Tromsø og har vore aktiv i Norsk Målungdom i periodar sidan 2011. Leila var på si fyrste tilskiping i Norsk Målungdom på sumarleiren på Vinstra i 2011. Hennar siste vart vinterleiren i midten av januar i år.
Leila var ein medlem som gjorde ein personleg innsats for nynorsk, dialekt og språkmangfald. Ho bytte frå bokmål til nynorsk då ho gjekk på vidaregåande, og var då den einaste nynorskeleven i Aust-Finnmark. Seinare i livet har ho halde på engasjementet for nynorsken og synt interesse for andre delar av det norske språkmangfaldet. Ho studerte samisk som framandspråk på UiT Noregs arktiske universitet i Tromsø. På landsmøtet vårt i fjor fekk ho og Studentmållaget i Tromsø gjennomslag for at Norsk Målungdom skulle jobba meir med dei samiske språka og kvensk.
I tillegg til at ho var ei eldsjel, var Leila ein person det var lett å verta glad i. I lokallaget og på nasjonale tilskipingar var Leila ein person mange kom i snakk med og fekk gode samtalar saman med. Mange i Norsk Målungdom og Studentmållaget i Tromsø saknar henne og kjenner medkjensle med familien og andre som var nære henne.
Me lyser fred over Leila Mariell Harila sitt minne.
Ord blir så fattige. Vi kjente hverandre gjennom sosiale medier, som nå har blitt taust og tomt. Jeg vil savne dine oppdateringer av gleder og sorger, dine sterke meninger, dine skråblikk og alle dine vakre og flotte bilder.
Kjære Leila med den varme klemmen.
Æ e så glad i dæ. Og ydmyk fordi æ fikk bli kjent med dæ som medmenneske, ei som hadde så mye godhet for oss andre, uansett kordan vi va. Vi va nære og hadde så mange stunda der vi diskuterte alt fra livets store spørsmål, om framtida, som vi kunne drømme om, og alt det vi flirte oss flat av.
Æ kommer til å savne dæ hver eneste dag resten av livet. Æ håper du skjønte, på dine gode dager, ka du betydde for mange av oss andre. At du var et lys for andre, et håp som var så raus med di varme klemman du delte ut.
Æ skjønner ikke helt kordan livet skal forsette, når du e borte fra oss. Du ville nok at vi skulle fortsette, ihvertfall sånn som æ kjente dæ.
" shine like a star" ♥️
Bare et minne
Men så mye mer
Et skjell på stranden
Halvt dekket av sand
Halvt åpent
Et barn griper skjellet
Ser på skjellet
Et lite øyeblikk
Før det ser en liten krabbe
Og slipper skjellet
Du er skjellet
Snart kommer bølgene
Snart kommer floen og fører deg ut
Ut mot havet
Hver lille bølge fører deg ut
Bort fra stranden
Bort fra barnet
Vi er barnet
For selv om vi slapp deg
Slapp vi deg ikke
Ett øyeblikk så vi deg
Et lite øyeblikk
Det ruglete mønsteret
De lyse fargene i skjellets topper
De mørke fargene i skjellets daler
Det lille hakket på siden
Vi så
Vi husker
Nå fører månen deg utover
Månen har kalt på sine barn
Bølgene kommer
Bølgene henter deg
Bølgene fører deg bort
Du har reist
Du er et minne
Du er vårt minne
Føler mæ heldig som har fått lov til å kjenne et menneske med så mye kjærlighet og omsorg for andre. Bare synd den kjærligheten ikke va like sterk for dæ sjøl.. Håper du har det fint og bedre der du e nu - sammen med pappaen din. <3
Verden har ikke råd til å miste noen som deg ❤️
Kjære Leila. Ord kan ikke beskrive kor vondt det her e, at du ikke e her mer. Æ e så lei mæ for at æ ikke kunne hjelpe dæ. Men nu har du ikke vondt mer. Så uendelig glad i dæ, godeste Leila...
Det skulle jo ordne seg for oss Leila. At jeg skal finne ut av det her livet uten deg virker akkurat nå umulig. Sorgen slår meg ned i bakken og den jeg trenger å snakke med er deg. Jeg håper så inderlig at du på gode dager forsto hvor viktig du var og er for meg. Mun lean nu hirbmat buorre dutnje.
Kjære, fine du. Det skulle ikke bli sånn, men likevel var det sånn det ble. Blir å savne dine oppdateringer, og dine svar. Følte alltid du forstod, og det var godt. Håper du har funnet freden du søkte.
Jeg skjønner lite av dette. Verden har blitt fattigere. Men din herlige latter, ditt varme vesen og dine kloke ord har beriket oss og vil for alltid leve videre i minnene. Inntil vi møtes igjen ❤️
Så ble det slik til slutt. Det er sjeldent å møte noen som bare skjønner det. En som skjønner hva du mener når ting er vanskelig å sette ord på, og at noen ganger så trenger man bare en som kan være der. Jeg er så lei meg, Leila, for at det ikke alltid er nok. Men jeg vet at du vet at jeg er glad i deg, og du vet at jeg vet at du var glad i meg.
Takk for dine kloke varme ord.❤️ Hvil i fred .
Vi har bodd på ulike steder, vi to, på hver vår kant av landet, og kanskje i hver våre bygder. Men vi var på Twitter begge to, og twitter er også bygda mi. Noen snakker jeg mye med, andre snakker jeg mindre med, noen er jeg på hils med, men alle er en del av bygda, en del av fellesskapet. Det har du også vært, og bidratt til at twitter-bygda mi har vært et sted jeg har følt meg godtatt, akseptert og tilpass, hver gang jeg har vært innom. Når jeg har vært innom twitter har jeg sett at du noen dager har smilt varmt, og andre dager har strevd mer. Nå mangler du helt. Kanskje fortsetter dine spor i snøen et sted vi ikke lenger kan se dem. Du vil bli savnet her hos oss. Hvil i fred.
Blir å savne de gode klemmene og den herlige latteren din, kjære Leila <3
Å bli så glad i noen man aldri møtte...annet som den generøse, omtenksomme, kloke og varme vennen du var på twitter. Du vil bli dypt savnet av alle oss som fikk gleden av å bli kjent med deg.
Det er utrolig vanskelig å sette ord på hvorfor jeg ble så glad i deg, Leila. Men det har nok å gjøre med åpenheten din, humoren din, og kjærligheten du hadde for oss alle. Uansett hvor mye jeg skulle ønske det, så klarte du aldri å bli glad i deg selv. Jeg fikk aldri prate med deg, klemme deg, eller engang høre en ordentlig stemme jeg kunne lese meldingene dine med, og det er så vondt å tenke over nå. Nå er du hos pappaen din som du savna så intenst. Sov godt, så møtes vi på ny om mange år ❤
Jeg kommer til å bære deg med meg for bestandig. Måten du alltid passet på andre på, alltid tok vare på folk, alltid tok deg tid. Du er dypt savnet, lille venn. Jeg er glad jeg fikk være med et stykke på veien din.
Stå ikke ved min grav
og gråt over meg.
Jeg er ikke der,
jeg sover ei.
Jeg er de tusen vinder
som blåser.
Jeg er solskinn over
skogens åser.
Jeg er nysnøens
milde kjærtegn.
Jeg er det kalde,
friske høstregn.
Vi møttes bare på nettet, men der hadde vi mange og lange samtaler. Jeg kommer til å savne dine meldinger, dine tweets, dine meninger, dine oppdateringer. For meg var du ikke bare en person jeg kunne prate med, du var en person jeg ble glad i. Du var en person som fikk plass i hjertet mitt. Jeg kommer til å savne deg. Men jeg vil fortsatt ha deg med meg videre hvor enn jeg går.
Kjære Leila. Jeg savner deg. Jeg er så glad i deg. Vi sees igjen.
Hvil i fred, kjære Leila❤️
Fra
Gudmor Kristin og Knut
Stine Elise
Benedicte
Marcus