Asbjørn Stock

Minnes gode, ekte samtaler om livet -og den gode latteren. Hvil i fred.

Minnes i takknemlighet

Takk for gode minner!

Jeg fikk vite at Asbjørn Stock er gått bort, og mine tanker går i disse dager til Anne-Rigmor og Beate som har miste en god og omsorgsfull far, svigerfar, bestefar og oldefar. Da man bodde i Vadsø på 1980-tallet ble man kjent med Asbjørn, og man hadde ett godt vennskap med han, og i tillegg hadde man mange hygge- lig telefonsamtale med han. Asbjørn var ett godt medmenneske som hadde ett varmt hjerte for de han møte på sin ferd. I dag tenker man tilbake med takknemlig for at man ble kjent med Asbjørn og for det vennskap man hadde med han. Nå har Asbjørn lagt ned vandringstaven, og jeg minnes han med glede. Jeg vil sitere en sangstrofe til dere som sitter igjen med savne etter Asbjørn. Jeg er i Herrens hender når dødsens bud meg når Mens lyset stilt nedbrenner fra han jeg hilsen får Han giv meg stav i hånda, han gir meg trøst i sinn Og glemt er ve og vånde på vei til himlen inn. Lyse fred over Asbjørn sine minne.

Takk for gode minner fra "Jorunn Hamre - forening" og ulike møter for misjonens sak. Godt å møte Asbjørn på sykehjemmet sist sommer. Takk for ditt varme hjerter for mennesker rundt deg og din smittende tillit til din kjære frelser, Jesus Kristus!

Jeg vil minnes din sangstemme, ditt humør og din omtanke for andre. Takk for mange gode opplevelser!

Takk for at du var den du var, kjære svoger og namnebror.

Det var med tristhet jeg leste dødsannonsen i Vårt Land, selv om jeg unner Asbjørn hvilen hos Jesus. Mitt første møte med ham var under Nordnorsk misjonssamling sommeren 1979. Siden har vi hatt brevkontakt mens jeg var i Japan. I 1986 sendte Asbjørn med meg et reinsdyrhorn til Japan, som skulle henges opp på leirstedet Hiruzen, der det fortsatt henger på veggen. Ellers forbinder jeg Asbjørn med nydelig sang. Siste gang han sang (for meg) på et møte var i januar 2015. Nå kan han synge i det himmelske kor. Gud velsigne barn, barnebarn og øvrige familie i sorgen og gi trøst og fred!

Kjære Asbjørn. Takk for fine telefonsamtaler og trivelig besøk hos deg i Vadsø. Du vil bli savnet, men vi unner deg hvilen.

Jeg minnes onkel Asbjørn som både himmelvendt og jordnær. Det var like naturlig for han å snakke om Finnmarksvidda som om Jesus, for troen var med han i alt han gjorde. Jeg husker fortsatt da han sang "O store Gud" i bestemor på Urke sin begravelse i 1977. Det gjorde inntrykk på meg som liten jente da han klarte å stå og synge den sangen som bestemor var så glad i, på galleriet mens andre hadde nok med sin egen sorg. Senere møtte jeg onkel Asbjørn flere ganger, og uansett situasjon så la han aldri skjul på at han var på reise her i verden, og at himmelen var målet for reisen hans. Dette formidlet han på en måte som aldri var påtrengende, men alltid med en stor kjærlighet for hele slekten og andre som han møtte. Fred over hans gode minne.