Inger Johanne Wulff

Bare en dag uten deg er for mye, så hvordan vi klart et helt år nå forstår jeg ikke. Flere ganger hver eneste dag tenker jeg på deg og savner deg så inderlig. Det finnes verken nok ord eller tårer som kan beskrive savnet etter deg. Er så rart å kjøre forbi kirkegården å tenke på at du er der, når du skulle vært ved siden av meg i bilen og vi skulle dratt på de faste koselige kjøreturene våre. Jeg har prøvd å kjøre de rutene alene nå men, det blir aldri det samme uten en liten bestemor å skravle med. Hver gang jeg er i butikken så ser jeg etter det du fikk meg til å handle inn for deg. Er rart å savne å kjøpe inn brunost, vannflasker og kryssord blad. Måtte kjøpe en pose av honningkamfer dropsene du likte så godt men, har ennå ikke klart å åpne posen. Den ligger ved siden av bilde av deg på rommet mitt. Kanskje jeg åpner den i dag. Vi får se. Savner deg

Kjære bestemor, eller som æ kalte dæ, Beste. Æ savner dæ så inderlig, det har aldri gått så her lang tid før, uten at en av oss enten ringte eller sendte melding. Det føles så uvirkelig at du er borte, og at du ikke lenger står i vinduet hjemme å vinker når æ starter hjemover. Vi hadde et spesielt bånd. Vi kom så godt overens. Vi kunne skravle i timevis og klarte alltid finne på noe morsomt sammen, det er nåkka æ kommer til å savne. Du var ikke bare en bestemor for mæ, du va og så min beste venn. Vi kunne snakke om alt. Alle sorger og gleder. Du va så flink til å lytte og å komme med visdomsord. Æ savner å kjøre til dæ hver dag, enten d bare var for å komme med posten eller for å komme med varan du sendte mæ handleliste på e-post om å kjøpe for dæ. Du ga meg så god trøst etter faren min døde tidligere i år, du sa så mye fint og klokt som gjorde at alt ble så mye lettere for meg. Bare blikket ditt var nok for å trøste mæ. Men nu som det er du som er borte, Beste, så e ikke du der å kan trøste mæ som før. Og det er helt ubeskrivelig kor rart at d e for mæ å innse, at du ikke kommer tilbake og faktisk er borte. Jeg har prøvd en stund nu, å finne frem ett favoritt minne med deg, som jeg vil dele med alle her. Men når æ mimrer tilbake, så innser æ at hvert øyeblikk vi hadde sammen, er mine favoritt-minner. Uansett om det bare var en tilfeldig legetime, eller ferieturer på Sørlandet. Om det var når du hentet meg på skolen, eller når du skulle lære meg å kjøre. Om det var påsketurer til hytta, eller å stelle i hagen. Så gir alle minnene mæ et like stort smil. For det var ikke så viktig ka vi gjorde sammen, d holdt rett og slett mer enn nok for mæ, bare at vi va sammen. Ingen ord kan beskrive alt du har betydd for meg, og kor glad æ e i dæ. Æ kommer aldri til å slutte og elske dæ. Du er grunnen til at æ e den æ e. Æ er så glad at akkurat du ble bestemora mi og æ barnebarnet ditt. Så med det, kjære Beste, tusen takk for alt. Takk for alt du va og alt du har lært mæ. Takk for at du tok så godt vare på mæ og at æ fikk ta vare på dæ.

Mamma Det var så uendelig vemodig å ta farvel med dæ, kjære mamma😢 Da du ble alvorlig syk i 2017 med vaskulitt, var din standard setning til alle leger , «Ja æ har hatt en god helse gjennom hele livet, tenk dette er første gang jeg ligger i en sykeseng siden Maria kom til verden i 1962» og så smilte du bredt. Det imponerte de fleste leger. Vi fikk 5 flotte bonusår med deg etter 2017 . Det var viktig for oss at du skulle få bo hjemme, og takket være, spesielt Martin sin daglige innsats og vaktmestertjeneste ble det slik. Vi lagde nye rutiner i hverdagen. Dette som en ekstra sikkerhet. Fast kutyme var at det om kvelden tikket det inn en godnatt melding fra deg. Dette uavhengig av om vi hadde sett hverandre samme dag. Da viste jeg at du hadde tatt kveldsstellet ditt, lå i senga og var klar for natta. Om morgen fikk jeg godmorgen sms fra deg. Da var jeg trygg på at alt var bra med deg, og at du hadde startet dagen. Vi er så utrolig stolt over hvordan du også taklet coviden på strak arm med smil og optimisme om at det også denne gangen skulle gå bra. «Sees i morgen og husk å kjøpe meg en banan og en lypsyl - glad i dokker» var det siste du sa til Martin og meg da vi dro fra sykehuset den 26.07. Vi trodde at du skulle overvinne coviden, men det var skikkelig tøft for både lunger, nyrer og hjerte. Til slutt stoppet bare hjertet ditt å slå. Vi var godt på vei til sykehuset fra hytta når legen ringte og fortalte det triste budskapet, og kort tid etterpå var vi der på sykehuset, ilag med deg. Du var enda så god og varm, og det var godt å kjenne varmen din en siste gang️. Du så fredelig ut, som om du lå og sov og skulle slå opp øyan hvert øyeblikk og si «Hei, der e dokker », sånn som du pleide Vi er dypt takknemlig for å ha hatt en så flott, snill og omsorgsfull mamma og bestemor såpass lenge i livene våre️. Det er det dessverre ikke alle som får oppleve. Tusen takk for at du var den du var. Du var den beste mamma man kunne ønske seg, alltid tilstede, snill og god og satt andre foran deg selv. Du hadde alltid et vennlig ord og smil til andre, og var en person det var lett å bli glad i. Da jeg ble alenemor for Martin var du til uvurderlig hjelp og støtte i hverdagen. Det at vi har vært privilegert og hatt deg så «tett på» i livene våre har vært en stor berikelse for oss hver eneste dag. Og det har også medført at du og Martin har bygd et særdeles nært og fortrolig vennskap. Verden kjennes mye tommere uten deg, det er som den ene veggen i huset er borte, men du du vil leve videre i våre hjerter for evig :) Det lindrer sorgen. Sorg er kjærlighetens pris. Hvil i fred mamma og bestemor . Du e god som gull! Til vi sees igjen, vår kjære sukkerskatt️

Mange gode minner hos Inger. Jeg og Irene når vi brukte boble badet der i kjelleren når vi var små. Hyttetur, hun var bestandig gavmild å god:)

Gode gode Inger. Nå var din tid over. Heldige meg som fikk lov til å ha deg som kollega i mange år. Fikk nyte godt av din utømmelige kunnskap og omsorg. Fred