Minneord om Olger Hagalid Berntsen
Olger ble født om kvelden den 28 desember, for snart nitten år siden, på en parkeringsplass i Neiden.
Han var en baby som sov mye. Ettersom han vokste, viste det seg at han var en stille og rolig unge. Han holdt seg ved siden av mamma og/eller pappa, og lekte stille, og rolig med det han hadde med seg. Han begynte sent å snakke, men når han da sa noe, var det med hele setninger. Olger var ikke den som snakket uten grunn. Han var så stille at man lett glemte at han var der.
Olger bodde sine første år i Vadsø, hvor han begynte i barnehagen. Han var en omgjengelig gutt som lekte med alle andre. Han var aldri i konflikter. Om noen tok leken fra han, gikk han å hentet en ny, istedenfor å ta tilbake. Olger fikk lett kontakt med andre barn, så han hadde alltid noen å leke med.
Vi flyttet til Bonakas for å overta hjemgården til mamma, da Olger var 4,5 år gammel. Han hadde vokst seg til å bli en aktiv og foretaksom gutt, men uten at det ble noe styr av den grunn. Han hadde selv et ønske om å ha friår fra barnehagen før han skulle begynne på skolen. Dette var greit da mormor og morfar bodde rett ved siden av.
Olger gikk ofte innom mormor for å spille UNO. Han vant bestandig. Mormor oppdaget at når hun hadde hatt et ærend på kjøkkenet, var det gjort om på kortene, og spillet endte med at Olger vant, med et lurt smil om munnen. Hun hadde et ærend hver gang…
Høsten 2005, begynte Olger på Montessoriskolen, 5,5 år gammel.
Han var med i kulturskolen, og lærte seg å spille både gitar og trommer.
Olger begynte tidlig på bryting. Han fant fort en egen strategi for at kampene skulle bli fort ferdig. Han heiv seg ned på gulvet og «klorte seg fast». Motstander fikk poeng, men for Olger var dette uinteressant. Han var kjempefornøyd med at motstander ikke hadde greid å snu han, og premie fikk han jo uansett.
Det viste seg tidlig at fotball var Olger sin store lidenskap. Han gikk over til å spille fotball på TBK så snart han var gammel nok til det. Her fant han seg fort til rette i gutteflokken. Utgangspunktet som fotballspiller var ikke det beste. Olger var litt distre, og hadde ingen fotballferdigheter da han begynte. Han startet derfor som keeper. Han hadde en bratt læringskurve, og utviklet gode ferdigheter på mange områder. Olger kunne etter hvert spille i flere posisjoner på banen.
Med TBK har han gjennom flere år deltatt på Alta turneringen, Norway cup, og seriespill. Han spilte og på Rafsbotn, og BUL, mens han gikk på vgs i Alta. Da Rosenborg og Barcelona møttes på Lerkendal, var Olger å så kampen. Det var et av hans store øyeblikk, da dette var hans to favorittlag. Han var meget engasjert i fotball som idrett. Han ble etter hvert veldig opptatt av FiFa, og fotballspill på pc, et strategi spill for spesielt interesserte. Han har knyttet mange gode kontakter gjennom idretten, både på og utenfor banen.
Under oppveksten har Olger vært med på mange reiser sammen med familien. Det ble mange turer rundt i Norge, på besøk til familie og venner. Han fikk også vært med på turer til Sverige, Finland, Island, Tyskland, og Sveits.
Etter tre år på videregående skole, flyttet han tilbake til Tana for å jobbe på gården. Der ble han ansatt i et byggeprosjekt. Under byggeprosjektet fikk han vært med på alt fra muring, sette opp råbygg, og snekring. Olger syntes han lært så mye at han valgte å ta det med i sin CV da han på sensommeren begynte å søke jobb. Der skrev han at han både var snekker og murer.
Olger ønsket å overta bruket. Han var med i bondelaget og var med å starte senterungdommen i Tana.
Bilsertifikatet var en milepæl i livet. Han sa; «Nu føler æ at æ har blitt voksen». Og det var han blitt. Han tok ansvar. Han var i ferd med å bli en mann. Han hadde tatt en tatovering i nakken, med et kors, og englevinger. Dette symboliserte mormor, hennes tro, og at hun nå er en engel. Han ville på denne måten bære henne med seg, fortalte han. Dette er symbolet som er brukt i annonse, og folder i kirka.
Olger vil bli husket som en gutt som ikke gjorde forskjell på folk, var gavmild på klemmer, lunt smil og mye omsorg for andre. Han var godt likt av store og små.
Vis mer
Vis mindre