Vår kjære pappa, svigerfar, bestefar og oldefar Viktor Pedersen sovnet stille og uventet inn, natt til 28.mars.<br />
Et langt og innholdsrikt liv er over. Vi minnes historiene han delte med oss, hans unike kunnskap om biler han hjalp oss og andre med. Og kjærligheten som han og vår mamma Ragnhild omsluttet oss alle med. Savnet er stort, våre hjerter gråter. Hvil i fred, kjære pappa<img class="img" src="https://static.xx.fbcdn.net/images/emoji.php/v9/ff3/1.5/16/2764.png" alt="" width="16" height="16" />
Vår kjære pappa, svigerfar, bestefar og oldefar Viktor Pedersen sovnet stille og uventet inn, natt til 28.mars.<br />
Et langt og innholdsrikt liv er over. Vi minnes historiene han delte med oss, hans unike kunnskap om biler han hjalp oss og andre med. Og kjærligheten som han og vår mamma Ragnhild omsluttet oss alle med. Savnet er stort, våre hjerter gråter. Hvil i fred, kjære pappa<img class="img" src="https://static.xx.fbcdn.net/images/emoji.php/v9/ff3/1.5/16/2764.png" alt="" width="16" height="16" />
Til vår pappa
Vår kjære pappa, svigerfar, bestefar og oldefar Viktor Pedersen sovnet stille og uventet inn, natt til 28.mars.<br />
Et langt og innholdsrikt liv er over. Vi minnes historiene han delte med oss, hans unike kunnskap om biler han hjalp oss og andre med. Og kjærligheten som han og vår mamma Ragnhild omsluttet oss alle med. Savnet er stort, våre hjerter gråter. Hvil i fred, kjære pappa<img class="img" src="https://static.xx.fbcdn.net/images/emoji.php/v9/ff3/1.5/16/2764.png" alt="" width="16" height="16" />
Vår kjære pappa, svigerfar, bestefar og oldefar Viktor Pedersen sovnet stille og uventet inn, natt til 28.mars.<br />
Et langt og innholdsrikt liv er over. Vi minnes historiene han delte med oss, hans unike kunnskap om biler han hjalp oss og andre med. Og kjærligheten som han og vår mamma Ragnhild omsluttet oss alle med. Savnet er stort, våre hjerter gråter. Hvil i fred, kjære pappa<img class="img" src="https://static.xx.fbcdn.net/images/emoji.php/v9/ff3/1.5/16/2764.png" alt="" width="16" height="16" />
Hver gang en person som har betydd noe for deg eller din familie går ut av tiden, kommer stillheten og ettertanken. Jeg ble kjent med Viktor gjennom min far Johan Børresen. Pappa tok sent førerkort og kjøpte seg sin første bil, en brukt Opel fra Leif Haldorsens bilforretning i Vadsø på slutten av 60-tallet. En gang pappa stoppet på bensinstasjonen til Viktor i Skippagurra kom de i snakk om bilen og mulig oljesøl. Dermed var det gjort. Viktor sjekket under bilen, strammet til, prøvekjørte og vips var feilen utbedret.
Pappa var en mann som likte å fortelle hjemme om hva han opplevde ute. Jeg satt ved middagsbordet og hørte han begeistret fortelle om han Viktor Pedersen i Skippagurra; "For en trivelig mann - og så hjelpsom. Han må da være født snill - og snill blir han resten av livet!" Og det stemte. Etterpå ble det mange besøk for pappa hos Viktor, og da tok han etterhvert mamma med på disse turene. Mamma hadde ikke like lett for å si masse positivt om andre mennesker som pappa hadde. Men også mamma var begeistret - noe som jeg så gledet pappa :-)
Da jeg traff Viktor første gang, husker jeg både de snille øynene og den vennlige måten å snakke på. Jeg fikk også hjelp, og det virket som ordet "nei" ikke eksisterte i hans ordbok.
Det er nok tungt for familien å vite at gode Viktor er borte. Og det er tungt for alle hans venner og bekjente å kjenne på savnet.
Til alle dere: Viktor legger igjen det beste minnet man kan ha om en mann; snill, god og hjelpsom med et vennlig glimt i øyet. Takk for alt du var oss andre, Viktor !
Viktor Pedersen var Skipagurras store sønn.Han var hjelpsom som få, kunnskapsrik på biler, motorer.Hadde du problemer, spør Viktor.Kom du i kaffepausen,var det alltid ,kopp i skapet ,ta kaffe mens du venter. Trengte aldri be to ganger om hjelp. Han fant alltid en løsning. Det meste jeg har lært om bil, motor ,har jeg fått fra Viktor. Siste gangen i lag med Viktor ,var på Onsdagstreff uka før han gikk bort.Disse treffene satte han stor pris på, og vi satt som regel i lag ved samme bord.Hvi i fred Viktor.
Jeg ble kjent med Viktor Pedersen gjennom Tana pensjonistforening. Der lærte jeg han å kjenne som en lun og omsorgsfull person, som brydde seg om folk. Han hadde en god og tillitsfull fremtreden, som gjorde at alle omkring han trivdes i hans selskap. Siden vi to hadde hatt samme opplevelse i forbindelse med operasjon, kom han ofte med gode råd og spurte stadig hvordan det gikk. Han ga meg råd om hvilke leger som var de beste og jeg fulgte hans råd og det var jeg glad for.
Når en far og mann dør, så forsvinner en del av den plattformen familien har hatt i alle år. Jeg lyser fred over Viktors minne.
Erna Fjelldahl