Informasjon

Finn Alfred Bakke

  • 21.08.1938 - 29.06.2022

Til minne om Finn Alfred Bakke

En gammel telegrafist har logget av og sendt sin siste QSM(melding) Minneord Finn Alfred Bakke Finn Alfred Bakke ble født 21.08.1938 i Bodø til Hjørdis og Sigurd Bakke. Sigurd jobbet som tankbilsjåfør og var drosjeeier. Hjørdis var husmor og vasker. Finn Alfreds far døde da han var 10 år av hjertefeil. Finn Alfred var, sammen med lillesøster Berit, mors yndlinger og hennes store stoltheter. Han var en glad og skoleflink gutt. Lillesøster som heter Berit, er 3 år yngre enn Finn, men de har vært gode venner og har hatt kontakt gjennom hele livet. Finn Alfred var en aktiv og dyktig speider. I tillegg til å være speider, var han god i fotball og var med på å bli by mester i Bodø med laget sitt. Skole var han glad i og gikk blant annet på folkeskolen i Bodø, hvor han gikk ut med gode karakterer i 1952. Han begynte også på Bodø offentlige høgre allmennskole og der gikk han i tre år. Etter dette flyttet han til sin onkel i Bergen, hvor han begynte på telegrafistskolen og tok utdannelse som telegrafist. Han fikk omsider sertifikat som skipsradiotelegrafist 2. klasse og reiste ut med skipet MS Sygna da han var 17 år. Da måtte han ha lapp med hjemmefra siden han var under 18 år. Han reiste ut som skipsoffiser med Movinkels rederi og seilte med det i ett og et halvt år. Etter dette avtjente han militærtjenesten i marinen. Dette som telegrafist blant annet på fregatten KNM Troll. Etter avtjent militærtjeneste mønstret han på D/S Jacob Kjøde og senere MS Nordpol, som telegrafist. Med MS Nordpol seilte de med sukker mellom Sør-statene og Europa. I den forbindelse seilte de opp Mississippi elva. I 1962 reiste han til Bjørnøya som telegrafist for Norsk Meteorologisk Institutt. Han jobbet på Hopen, som er en enda mindre øy enn Bjørnøya i ishavet. Det gjorde han fra 1963-1964. Det var isbjørn der oppe, og en stor del av inntektene deres var fangst av isbjørn. Det gikk i selvskudd i bås med felle, men det var en del friskudd også. Han ble dermed en dyktig bjørnejeger. Han kom til Vadsø i 1965 og ble ansatt som teknisk fullmektig på Forsvarets forsøksstasjon hvor han jobbet i 35 år. Finn traff Britt Ragnhild som han ble kjæreste med i 1966. De ble senere gift og fikk sin første sønn, Sigurd i 1967. To år etter i (1969) ble Øystein født, samme natt som Armstrong gikk på månen. Finn og Britt bygde seg hus i Karakkasgate i 1978. Der bodde de sammen til skiltes i 1981. Finn returnerte til Bjørnøya i 1987 for et halvt års engasjement, med permisjon fra Forsvarets Forsøksstasjon. I 1996 var han IFOR soldat i Balkan krigen i et halvt år, sammen med NATO styrkene som var der. I 2003 fikk han Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, for sin innsats der. I 1989 fikk han også Forsvarsmedaljen for lang og tro tjeneste i forsvaret. Finn fikk innvilget førtidspensjon fra forsvaret i 1998. I 2003 flyttet han til Andersbynesset hvor sønnen, Sigurd hadde kjøpt hus og eiendommer mtp fremtidig husbygging. Finn mente huset på eiendommen var så bra at han kunne tenke seg å bo der selv. Over en kopp kaffe ble de enig om en leieavtale som kunne vare livet ut. Han klaget over all bæringen under flytteprosessen, Sigurd gjorde han oppmerksom på at neste gang han skulle flytte, så kommer han ut med helene først og uten flyttelass. Dette viste seg å stemme 19 år senere. Finn ble til sin store glede bestefar i 2003 til Emil, Ida i 2004 og Sanna i 2008. De ble hans store lidenskap hele resten av hans liv. Han brukte økonomi som belønning i bytte for bær, kjøtt, fisk og ikke minst gode karakterer og prøveresultater fra skole og utdanning ovenfor alle tre. Han var veldig stolt av sine barnebarn. Når barnebarna var på middagsbesøk, ble det ofte servert «bestefars pannekaker». Dette elsket de. Han lovet å gi barnebarna den hemmelige oppskriften før han døde. Dette nådde han ikke, men det sies at Øystein kjenner til hemmeligheten. Fra slutten av 90-tallet forverret rygg- og hofteproblemene seg gradvis. Noe som hindret han i å fortsette med hobbyene sine som rypejakt, fjellfiske, bærplukking og skigåing. Heldigvis hadde han fortsatt muligheten for isfiske fra snøskuter. Finn var også glad i kafélivet, noe som gjorde at han frekventerte på Hildonens bakeri ofte. Dette fortsatte han med frem til smertene satte en stopper for det de siste årene. Da hofta hindret han i en del aktiviteter ble han enda mer glad i å sitte i solveggen eller på sitteklipperen sin for slå plenen på nesset. Å se på TV, spesielt sport og fotball var noen han var veldig glad. Gjerne med en is. Han spiste mye is. Det tilbød han alltid, om han ikke hadde spist det opp selv. Han pleide å si at han hadde handlet is dagen før, men at han hadde spist opp før barnebarna kom. Den 29.06.2022 sovnet Finn stille inn. Han fikk lov dø på en plass som sto i tråd med det han selv ønsket og villet. I sitt eget hjem, på sofaen foran TV en på Andersbynesset, med hans nærmeste ikke langt unna.

Bidra med innhold

Bruk skjema under hvis du ønsker å bidra med innhold for minnesiden. Familien som administrerer siden vil da få beskjed og ved aksept vil minnesiden bli oppdatert med ditt bidrag.

Maksimal filstørrelse 50MB. Bruk zip eller rar for å laste opp flere filer samtidig.